Skogbrukselevene ved Søve demonstrerte planting for forsamlingen, der riktige planteplasser, planteteknikk og riktig planting fikk forsamlingen ut i foryngelsesfeltet. Elevene har i følge lærer Hans Andreas Stavdal fått opplæring i planting, ungskogpleie, tynning og motormanuell og helmekanisert tømmerhogst. Med skolens tre lastbærere har disse 17-18-åringene i vinter kjørt fram til bilveg nær 1100 m3 tømmer, noe det står respekt av.
Tirsdag 24. mai samlet det seg over 50 skogbrukere og skoginteresserte på eiendommen til Løvenskiold Fossum. Tema for dagen var riktig skogplanting og beiteskader av elg på gran. Deltakerne var fra Fylkesmannens landbruksavdeling, landbrukskontoret i Grenland, Midt-Telemark, Notodden og Vestmar. Tilstede var også flere funksjonærer fra AT Skog, AT Plan, Norskog, Faun, Skogselskapet, Telemark skogplanteskule og elever og lærere fra Søve videregående skole, skogbrukslinja. Ikke minst var det hyggelig at enkelte skogeiere fant vegen til dette faglige forumet. Fagtidsskriftene Skogeieren og Norsk skogbruk dekket også begivenheten.
Hans Olav Lahus er avtroppende styreleder i Telemark Skogselskap, men åpnet dagen med presentasjon av program og deltakere.
På en skogplass øst for Flittig fortalte skogsjef Sten Roger Thorsteinsen om Løvenskiold Fossums eiendommer og skogbruket på eiendommen. Til hjelp hadde han med seg viltforvalter Tomas A. Andersson som fortalte om viltressursene og forvaltningen av disse på eiendommen.
Skogsjef Sten Roger Thorsteinsen hos Løvenskiold Fossum fortalte om eiendommen.
Fylkesskogmester Liv Aakre gjorde rede for skogloven og oppfølging av skogeiers foryngelsesplikt etter hogst. Landbruksminister Brekk har bebudet sterkere oppfølging av kontroll av foryngelsesplikten og det er forventninger om reaksjoner der denne ikke blir fulgt opp. Manglende foryngelsestiltak kan i de verste tilfellene medføre foryngelsestiltak på skogeiers regning, bøter eller fengsel (!). Fylkesskogsjef Ole Jørgen Wefald påpekte at gjennomføringen av kontrollene er kommunenes ansvar, men at Fylkesmannen skal tilrettelegge og dytte på gjennomføringen. I flere kommuner i Telemark er arbeidet godt i gang.
Fagsjef Trygve Øvergård fra Skogbrukets kursinstitutt hadde kommet helt fra Biri og fortalte om fordelene ved foredlet plantemateriale, optimal planting, plantetetthet og forskjellen på økonomi ved fullgod eller mangelfull planting på ulike boniteter. Rådet etter et prosjekt i Hedmark og Oppland er å plante tett der det skal plantes, for derigjennom å sikre en bærekraftig kvalitet, tilvekst og økonomi. En ytterligere gevinst vil være at det bindes mer CO2 med tettere plantinger. Rådene er i stor grad i overensstemmelse med de kvalitetskrav som stilles for eksempel i AT Skog. Samlingen var preget av mange innspill, spørsmål og drøftinger om optimale løsninger.
Etter god servering av varm mat og drikke dro følget ned til et granområde som var preget av misvekst og elgbeiting på den unge grana. Misveksten var først og fremst synlig som uvanlig mange trær med dobbelttopp og slengete stammeform. Mistanken gikk mot feil genetisk materiale i forhold til vokseplassen (feil proveniens) og/eller klimapåvirkninger som vår eller høstfrost på knoppene. Sannsynligvis er dette noe forskerne på Skog og landskap ved UMB burde se nærmere på.
Beiteskadene var avklipte sideskudd og greiner på de samme grantrærne. Mistanken gikk her mot elg på vinterbeite og at smakelighet på grana var god på grunn av god bonitet, kombinert med mangel på andre beiteplanter. Beiteskadene hadde pågått i flere år og elgkua lærer opp kalven til dette næringssøket. Viltforsker Ole Roer fra Faun og viltforvalter Thomas Andersson drøftet ledet an i drøftingene om årsak, rådgjerd og andre forsøk og erfaringer som kunne hjelpe på situasjonen. Nærmest lå tiltak som å øke tilgangen til prefererte beiteplanter som osp, rogn og selje, vinterfelling av osp, rotskuddproduksjon på lauv, etablering og vitalisering av kantsoner med mye lauv og reduksjon av vinterstammen av elg og tilførsel av mer for gjennom utlegging av rundballer. Noen endelig fasit var det vanskelig å finne, men en del av tiltakene med fòr – økning er allerede i gang. Tiden vil vise om det vil hjelpe.
