Flinke folk på livskraftig skole

Tildelingen av stipendet kom etter at guttene var ferdige med VG 2 Skogbruk på Søve i år. AT Skog var tidlig ute med gratulasjoner og ønske om videre innsats i skogbruket og forvaltningen i fylket. Rekrutteringen til skogsrelaterte yrker har vært og er en kilde til bekymring, og flinke og målbevisste folk vokser ikke på trærne i skogen.

Ordentlige og målbevisste

I bedømmelsen fra Fylkesmannen heter det: - Kenneth og Thomas har i skoleåret utmerket seg gjennom meget god utvikling av praktiske ferdigheter i bruk av maskiner og redskap

innenfor skogbruksfagene. De har vist gode holdninger til nøyaktighet, innsats og pliktoppfyllelse i sitt skolearbeid og gode holdninger til naturen og behandlingen av den, andre mennesker, medelever, lærere og andre de har måttet forholde seg til i sin skolehverdag.

- Dette er gode ord om dine elever, Stavdal? - Ja, det er hyggelig å lese - og riktig. De er flinke og positivt innstilt og har gjort stor innsats. Ingen får stipend som ikke fortjener det, det blir ikke utdelt hvis det ikke finnes kandidater av året. - En kort karakteristikk av de to og

arbeidet deres fra deg før vi treffer dem? - Stor innsats gjennom hele året, mye samarbeid. Kenneth vil bli skogsoperatør og jobbe på maskin. Det passer han til, han er nøyaktig, ordentlig og samvittighetsfull, like rolig i en vanskelig arbeidssituasjon, en som arbeidsgiver

kan stole på. Thomas likeså, han har gode egenskaper og evnen til å jobbe målbevisst. Han har ikke valgt å gå ut i det praktiske skogbruket, i alle fall ikke nå, han skal få seg studiekompetanse dette året. Så kan han velge mellom mye etterpå. Skogbruk er uansett godt å ha i bunnen, det er et nyttig fag og gir en ballast som er brukbar til mye. Nå blir det jo også ledige jobber i skogforvaltning rundt om i årene som kommer, det er mange ansatte som er femti pluss nå.

Ingen hjelp i å stresse

Kenneth Felle er fra Nissedal, og det er dit vi må for å få en prat. Der er han lærling hos entreprenøren Tollev Grønvold og blir det i halvannet år til. Oppe i furulia ser vi først en hogstmaskin, og så skimter vi Felle som kommer smygende nedover lassbærerløypa med fullt lass. - Mor’n og gratulerer med stipend! Har du brukt opp pengene? - Ja, til ny motorsag. Det ville jeg ha. - Når begynte skogsinteressen for alvor? - På ungdomsskolen var det vel, da jeg var med far mye ut. - Nå sitter du i lassbærer og skal snart til å kjøre hogstmaskin? - Ja, det blir nok snart, men jeg gruer meg ikke til det. Vi hadde et par dager på Saggrenda med simulatoropplæring. - Når blir du maskineier selv? - Nja – det kan jeg ikke si. Kanskje aldri. Det er en stor investering. Vi får se. - Hva er best ved dette yrket? - Jeg liker å være i skogen. Det og det å ha med maskiner å gjøre. Jeg kan skru og reparere endel selv og synes det er moro.

Men ensomt kan det bli i mørke ni-ti timers arbeidsdager vinterstid? - Nei, jeg synes i grunnen ikke det. Hogstmaskinføreren er ofte i nærheten, og er han ikke det, så gjør det ingenting. - Man sier at du er rolig i alle situasjoner. Stemmer det? - Tja, tror det. Det hjelper jo ikke å bli stressa. Jobben går ikke bedre da. - Er du fremdeles på skogsmaskin om femten år? - Ja, det tror jeg, hvis det er liv i skogbruket.

Ringte selv

Grønvold selv er også til stede, og han nikker anerkjennende til Kenneths arbeid. - Han er god. Det er ikke langt unna at han har full prestasjon alt. Nå skal han bli erfaren. Han er min første lærling også, for jeg har aldri prøvd å ta noen inn, ikke på tredve år. Spør ikke hvorfor. Men dette er en hyggelig erfaring, såmenn er det det. - Hvordan fikk du tak i ham? - Han ringte selv og forklarte om skolen og hvor han bodde. Jeg kjente faren hans fra før, for han er tømmerkjører. Jeg slo til med en gang. - Nå er det nok å gjøre i skogen? - Ja, bra med oppdrag, har nesten vært for mye. Skogbruksleder Olav Inge Nordbø i AT Skog har lagt veien innom hogstflata og bekrefter aktiviteten: - Ja, nå er det bra nivå og interesse for hogst i regionen.

Og her kommer sannelig skogeieren også, Arne Evja, som for et par år siden kjøpte seg en plass rett ved Nisser. - Det er et flott sted på rundt seks mål tomt, det må jeg si. Kanskje jeg betalte litt for mye, men det var sånn jeg ble skogeier. 1 700 dekar hørte med. Nå hogger jeg for tredje gang, det var mye hogstmodent på eiendommen og er det visst ennå.

Knappe bevilgninger

På skogbruksfaget på Søve er det et prosjekt Skog-utmark-yrkesvalg med ni timer i uka. I tre av dem skal elevene være utplassert i et fremtidig yrke, forteller Stavdal mens vi triller videre på vinterstille Telemarksveier i retning av Ulefoss. - Det beste er når elevene selv tar initiativet til å søke seg til en arbeidsplass de kjenner i regionen. Da er de ikke langt av lei og kan ha sitt sosiale nettverk hele tiden. Utdanning i nærmiljøet, så å si, det er en stor fordel

fremfor å havne på ukjent sted, sier Stavdal. - Hvordan er søkningen til skogbruksfaget på skolen? - Det har gått litt opp og ned. Nå er det ni elever på VG 2 Skogbruk. Det er brukbart, men vi har plass til femten. For tre år siden hadde vi fjorten. Blir det bare fem-seks, begynner det å spøke. Fylket ser jo nøye på dette fra år til år og vurderer hva som kan opprettholdes.

På VG 1 har vi 52 elever nå og kunne hatt 60. For fem-seks år siden var det et forslag om å nedlegge skoglinjen, og det var ikke behov for lærlinger. Vi fikk snudd politikerne og administrasjonen den gang heldigvis. I skognæringen går det opp og ned i bølgedaler, det har det gjort i mange år. Men nivået er ikke så høyt, og mye er avhengig av tømmerprisen. Lønn -

somhetsmarginene er små. - Fylket er strenge med bevilgningene til skolen? - Ja, det må det være lov å si. På Søve koster en elev 27 000 kr mindre enn gjennomsnittet i landet. Vi får i

minste laget med penger. - Hogstmaskinsimulator regnes som svært nyttig i skogbruksunder-visningen. Dere har ikke det selv, men elevene får tilgang til det likevel? - Ja, via avtaler vi har med Saggrenda og Sønsterud. Det fungerer bra. Selvsagt kunne vi ønske å ha det selv, men det er et løft som ingen har tatt her – selv om det jo måtte bli et spleiselag.

Vi passerer Cappelen ved Ulefoss. Stavdal peker: - De har nå en skogsmaskinlærling fra oss som de er godt fornøyd med.

Miljøpoliti?

På skolen hilser vi på fem av elevene på VG 2 Skogbruk, Ann Kristin Amundsfoss, Christina Trovi, Pål Gunnar Flaa, Kenneth Tveit og Rasmus Gisholt. Dem må vi ha bilde av, for de representerer faget og yrket, selv om de ikke alle blir skogbrukere til slutt. Men de er nteressert i skog

og utmark og forvaltning. Gisholt vil gå inn i familiens trelastfirma etter ferdig utdannelse, mens Trovi tar sikte på naturforvaltning og studiekompetanse neste år. Amundsfoss,Tveit og Flaa fortsetter med skogbruk. Så finner vi stipendvinner nummer to, Thomas Waal. Han står utenfor en skolebygning og gjør beinstrekkøvelser. - Gratulerer! Har du også kjøpt motorsag

for pengene? - Ja, og ny vernebukse. Det var moro å få stipend. Vi samarbeidet mye, Kenneth og jeg, og prøvde å gjøre vårt beste. Jeg er litt usikker på hva det blir til etter dette året med studiekompetanse. Jeg skal iallfall i det militære, og der vil jeg prøve å bli MP. Så blir det skole og studier igjen. Jeg har faktisk tenkt litt på politiutdannelse. - Da kommer skogbruk godt med, sier Stavdal. – Det faget kan brukes til mye.

Felle er ikke langt unna fullbefaren,

Entreprenør Tollev Grønvold er fornøyd med sin første lærling

Skogbruksstyrer Hans Andreas Stavdal.

Thomas Waal fra Ulefoss er stipendvinner nummer to fra Søve.

Elever på VG 2 Skogbruk, f.v.: Kenneth Tveit, Pål Gunnar Flaa, Rasmus Gisholt, Ann Kristin Amundsfoss og Christina Trovi.